brevkort.com Startsiden for Postkortsamlere

Unionsoppløsningen 1905

"VI VIL OSS ET LAND" Nordmennene var mot sin vilje blitt tvunget inn i unionen med Sverige, og det sto alltid som et framtidsmål for dem en gang å oppnå den fulle selvstendighet. Det het riktignok at de to riker var likestilt, men det ble likevel slik at Sverige var det land som hadde mest å si, og som gjennom den felles konge utøvde den bestemmende innflytelse. Misnøyen med denne tilstanden var stadig til stede, om enn ikke alltid like sterk. Ved begynnelsen av 1905 sto nordmennene som et samlet og enig folk, nå var tiden inne til å løsrive seg fra Sverige. Etter mer enn 500 års forening med andre land skulle Norge endelig bli et fritt og selvstendig land. I forbindelse med disse begivenhetene ble det utgitt en rekke postkort. Under følger en oversikt over de viktigeste begivenhetene i 1905 illustrert med postkort. Klikk på bildene for å se en større utgave av kortene.
9. desember 1904	De norske statsministrene Francis Hagerup og Sigurd Ibsen får i Stockholm overlevert det svenske forslaget til likelydende konsulatlover, som blant annet inneholder seks paragrafer som senere skal huskes som "Lydrikepunktene".
1. januar	Den norske regjeringen avviser det svenske lovutkastet om at det norske konsulatvesenet skulle være avhengig av den svenske utenriksministeren.
7. februar	Forhandlingene blir formelt brutt.
1. mars	Regjeringen Hagerup søker om avskjed. Søknaden om avskjed kommer etter at statsrådene Christian Michelsen og Jakob Schøning dagen før har innlevert sine avskjedsansøkninger
6. mars	Stortingets spesialkomite kommer med en foreløpig uttalelse som peker mot lov om norsk konsulatvesen. Flertallet ønsker at Stortinget skulle opprette et særskilt norsk konsulatvesen etter den korte lovlinje. Spesialkomiteens uttalelse blir hilst velkommen av presse og allmennheten over hele Norge. Uttalelsen markerer ytterligere et radikaliserende skritt fra Norges side.
7. mars	Christian Michelsen får i oppdrag å danne regjering.
11. mars	Hagerups regjering meddeles avskjed og Michelsens regjering blir utnevnt.
15. mars	Regjeringens erklæring i Stortinget.
25. mars	De to unionspartenes anstrengelser for å få gjennomslag for sitt syn på unionsspørsmålet i utlandet blir intensivert. Det første av Fridtjof Nansens brev i The Times om Norges syn på unionskonflikten kommer 25. mars. Dette innleder en debatt og propagandakrig rettet mot utenlandsk presse og opinion. Sven Hedin svarer fra svensk side. Både Nansen og Hedin forsøker å utnytte sin berømmelse og opptrer som halvoffisielle representanter for sine regjeringer i utlandet våren 1905.
5. april	Kronprins Gustav, som fungerte som kronprinsregent det meste av våren fordi kong Oscar II var syk, gjør i et siste forsøk på å avverge krisen som er under oppseiling. Han foreslaår i sammensatt statsråd nye forhandlinger om hele unionsordningen, ikke bare konsulatsaken. De svenske statsrådsmedlemmene slutter seg til kronprinsens forslag.
8. april	Sveriges statsminister Erik Boström søker avskjed som statsminister 8. april og avløses av Johan Ramstedt den 13. april. Boströms linje i unionssaken har gjort ham svært upopulær i Norge. Regjeringen er ellers uforandret.
17. april	Den norske regjeringen avviser den 17. april kronprinsens forslag om nye forhandlinger inntil konsulatsaken er avgjort. Også den svenske regjeringen avviser 25. april, på bakgrunn av det norske vedtaket, forhandlingsforslaget i sammensatt statsråd.
18. mai	Spesialkomiteens innstilling om konsulatloven behandles i Odelstinget og vedtas enstemmig.
23. mai	Lovforslaget behandles i Lagtinget og vedtas enstemmig etter kort debatt.
27. mai	Statsråd på Stockholm slott, Oscar II nekter sanksjon av loven. De norske statsrådene avslår å kontrasignere kongens sanksjonsnektelse og derved gi den forfatningsmessig gyldighet. De innleverer sine avskjedssøknader.
7. juni	Regjeringen Michelsen går av og konstaterer at kongen ikke vil være istand til å danne noen ny regjering. En time etter at kongen er underrettet om dette, trer Stortinget sammen. I det berømte vedtak blir det slått fast at unionen er oppløst og at kongen er avsatt. Kongens telegrafiske protest mot vedtaket blir besluttet vedlagt protokollen - uten debatt.
9. juni	Det rene norske flagget heises på alle norske festninger og orlogskip.
13. juli	Kong Oscar II protesterer formelt på Stortingets avsettelse av ham.
25. juli	Den svenske Riksdags vilkår for å gå med på oppløsning av unionen blir kjent. Det viktigste, og vanskeligste, av kravene er at de norske grensefestningene må rives.
13. august	En folkeavstemning bekrefter at et helt overveldende flertall av det norske folk sier ja til oppløsning av unionen. 368 208 svarer ja, bare 184 nei. Dertil kommer omkring 250 000 underskrifter fra kvinner som støtter 7. juni-vedtaket.
22. august	Underskriftene fra Over 250.000 norske kvinner blir levert. Kvinnene skrev under og støttet unionsoppløsningen, for å la sin stemme bli hørt selv om kvinnene ikke hadde stemmerett ved folkeavstemningen. Stortinget bifaller forslag fra regjeringen om å be svenske statsmakter om å medvirke til unionsoppløsningen og bemyndiger regjeringen til å innlede forhandlinger med Sverige.
31. august	Forhandlingene om oppløsning av unionen begynner mellom Norge og Sverige i Karlstad.
13. september	Forhandlingene i Karlstad gjennopptas etter å ha hatt pause siden 7. september. Den Norske regjering gir mobilitetsordre, dermed stiger spenningen og krigsfrykten ytterligere.
18. september	Statsministerene Lundeberg og Michelsen blir enige om at det ikke skal sendes flere tropper til grensen, og soldatene skal heller ikke sendes nærmere enn 1 km fra grensen. Dette bidrar til å kjøle ned situasjonen noe, men fortsatt spøker krigsfrykten i bakgrunnen og forhandlingene følges spent fra begge sider av grensen.
23. september	Forhandlingene avsluttes med forlik, etter at det hadde oppstått flere kriser som hadde truet med å stanse videre fremgang. De viktigste resultatene er at de moderne norske grensefestningene skal rives og at det opprettes en demilitarisert sone langs den svensk-norske grensen.
9. oktober	Karlstadforliket godtas av Stortinget med 101 mot 16 stemmer.
13. oktober	Riksdagen vedtar forliket.
15. oktober	Republikanerne i Norge mobiliserer mot regjeringens ønske om å innføre et nytt kongehus i stedet for republikk. Mellom 3000 og 5000 mennesker demonstrerer i Kristiania under paroler med krav om folkeavstemning i statsformspørsmålet.
16. oktober	Riksdagen vedtar å oppheve Riksakten fra 1814 og anerkjenner Norges uavhengighet.
24. oktober	Den norske regjering beslutter å forelegge for Stortinget et forslag om 1. Stortinget bemyndiger regjeringen til å forhandle med prins Carl av Danmark. 2 regjeringen bemyndiges til forberedelse av folkeavstemning om statsformen.
27. oktober	Karlstad-avtalen undertegnes i Stockholm av utsendinger fra begge land. Kong Oscar meddeler at han frasier seg den norske trone.
31. oktober	Stortinget vedtar et forslag om folkeavstemning om statsformen. Den norske regjeringen ber til folket om å stemme ja til fortsatt kongedømme, for å sikre Norges fortsatte frihet og gode forhold til resten av verden. Republikaneren Gunnar Knudsen trer ut av regjeringen i protest mot regjeringens monarkistiske linje.
4. november	Den første utenlandske sendemann, briten sir Arthur Herbert, kommer til Kristiania.
12-13. november	Rådgivende folkeavstemning om kongedømme eller republikk. 259 563 vil ha kongedømme mens 69 264 stemmer nei til regjeringens forslag.
18. november	Stortinget velger enstemmig prins Carl av Danmark til Norges konge. Samme dag underrettes Stortinget om at prinsen tar imot valget og at han tar navnet Haakon VII. Sønnen Alexander skal bære navnet Olav.
25. november	Den nye kongefamilien kommer til Norge.
27. november	Kong Haakon avlegger ed til forfatningen under en høytidelighet i Stortinget