brevkort.com Startsiden for Postkortsamlere

Kirken frembød et storartet skue. Gjennom de malte vinduene brøt lyset inn i rik fargeglød, som ble forsterket av den elektriske lysekrone under hvelvet over kongens og dronningens plasser. Sammen med dagslyset, som kom inn gjennom de ufargede vinduer lenger nede i kirken, ble det herved frembrakt en eiendommelig og herlig lysvirkning, hvori den glimrende forsamling, som en aldri før har sett maken til i Norge, tok seg enestående prektig ut.

Tre bisper og 80 prester.
Kl. 11 tok kongen og dronningen plass i kroningsvognen, kongen iført generalsuniform og begge i den fyrstelige kåpe, hvoretter kortesjen satte seg i bevegelse til kirken. Alle byens kirkeklokker kimte, og hele veien til kirken bruste hurraene kongen og dronningen i møte.
I mottagelsespaviljongen ble majestetene mottatt av biskopene Wexelsen, Bang og Erichsen, iført gult silkeornat og henved 80 prelater, kledd i hvite messeklær.

Prosesjonen.
Gjennom hovedinngangen, som ikke har vært brukt på hundrer av år, trådte nå kroningsprosesjonen inn i kirken, idet musikk fra orgel og orkester bruste gjennom det mektige hvelv. Foran kongen og dronningen gikk hoffsjef Hustad, og etter dem ble riksbanneret båret av admiral Sparre og general Hansen.

Kort i samme serie som ovenfor.

Kongen.
Kongens høye, ranke skikkelse virket imponerende, da han gikk opp over kirkens gulv.
Da prosesjonen hadde nådd midtskipet, tok kongen og dronningen plass på tronstolene, kongen til høyre og dronningen til venstre. Kirken frembød nå et glimrende syn med de tallrike praktfulle uniformer lysende av gull og ordener og de lysfargede, strålende toaletter, omfattet av de høye kirkehvelvinger.

Dronningen.
Dronningen var iført en praktfull drakt av håndvevd gullmor med hjerteformet utringning og et tre meter langt slep. Hele drakten var over brodert med opphøyede broderier i gull og perler og livet rikt besatt med juveler. Hennes majestet som i de senere dager har følt seg meget nervøs, virket rørende ved sin yndefulle kvinnelighet og tok seg glimrende ut.

De fremmede fyrster.

Kongeparet og gjestene i Nidarosdomen.

Til høyre for kongens tronstol stod kommanderende admiral og general med riksbanneret, og nærmest kongen satt på røde stoler det danske kronprinspar, prins Heinrich og prins Harald og den franske ambassadør admiral Bayle. Nærmest dronningens trone satt prinsen og prinsessen av
Wales, prinsesse Victoria, storfyrst Michael og den amerikanske ambassadør. Deretter fulgte i like linjer fra tronene de spesielt utsendte ambassadører og corps diplomatique. I koret var plasert amfiteatralsk på begge sider av midtgangen byenes og amtenes representanter, diplomater og konsuler samt representanter for pressen.

2332 plasser i kirken.
Øverst oppe nærmest høykoret satt de tilstedeværende medlemmer av storting og regjering. I alt var det arrangert 2332 plasser i kirken.

De kongelige salves
Thorvald Lammers sang første del av kroningskantaten med Johan Halvorsens vakre høytidelige musikk. Hans baryton fylte det veldige kirkehvelv.

Kongen kneler.
Nå trådte kongen frem til tronen foran alteret i høy koret. Foran ham gikk hoffsjefen, etter ham general Ole Hansen med riksbanneret. Overadjutantene tok av kongen den fyrstelige kåpen, og så la høyesterettsjustitiarius Løchen sammen med biskop Wexelsen den kongelige kåpe over hans skuldrer, hvoretter kongen falt på kne på bedeskammelen foran tronen. Biskop Wexelsen salvet nå kongen på panne og håndledd, idet han fremsa følgende bønn:

Biskopens bønn.
" Den allmektige Gud salve deg med sin ånd og gi deg med visdom og kraft og mildhet å føre ditt kongelige styre, så Guds navn helliges og rett og sannhet stadfestes, til gagn og lykke for folk og land."

Postkort som viser kongerekken fra Harald Hårfagre til 1905.
Illustrert av Olaf Krohn, Regaliene fotografert av O. Væring. Utgitt av "Norsk Kunst-industri".

Kronen.
Etter at kongen så hadde reist seg og satt seg på tronen, gikk statsminister Michelsen bort til alteret og tok den kongelige krone, som han sammen med biskop Wexelsen satte på kongens hode. Biskopen fremsa herunder følgende bønn:
"Herrenes herre og kongenes konge, som har gitt deg rikets krone, han oppholde og styrke deg i alle kongelige og kristelige, til sitt navns ære og til velsignelse for det norske folk. Han berede seg ved sin nåde i dette forkrenkelige liv for de rettferdiges arv, den uforkrenkelige krone i himmelen."

Septret.
Utenriksminister Løvland overrakte deretter kongen septeret, mens biskop Wexelsen fremsa følgende bønn:
" Den allmektige Gud, som gav septeret i din hånd, han gi deg nåde til å føre det med visdom og kraft og mildhet til å verne om sannheten og håndheve rettferdigheten."

Eplet.
Statsråd Arctander overgav kongen eplet. Herunder bad biskopen:
" Gud som har satt deg til konge over Norges rike, gi at landet under ditt styre må blomstre i fred og kraft og velstand, ham til lov og pris, deg til heder og glede, og folket til gagn og velsignelse."

Sverdet.
Statsråd Olssøn gikk til alteret og tok sverdet, som han blottet overleverte kongen, mens biskopen bad følgende bønn:
" Gud som valgte deg til sin tjener og overgav deg dette sverd til å lønne de gode og straffe de onde og frede om Norges ære og lykke, han velsigne det i din hånd til rettens forsvar og til landets vern."

Salutt.

Poskort av Kongen og Dronningen fra 22. juni 1906.
Utgitt av J. Fredrikson's eftf. fotografert av AUNE.

Hermed var kroningsakten slutt, og fra artilleriet og krigsskipene på havnen braket en salutt på 42 skudd.
Etter å ha levert sverdet til statsråd Olssøn, som stilte seg bak tronen til venstre, idet han holdt sverdet blottet og rett opp, tok kongen septeret i høyre og eplet i venstre hånd.
Deretter ble dronningen kronet etter et lignende seremoniell.